timbrivo

TRESLAG · Bartre

Douglasgran: densitet, vekt og egenskaper

Pseudotsuga menziesii

Douglasgran (Pseudotsuga menziesii) har en gjennomsnittlig densitet på 537,6 kg/m³ ved 12 % trefuktighet, ifølge USDA Wood Handbook. Tallene nedenfor er gjennomsnitt for kvistfri, moden ved. Enkeltbord varierer med voksested, vekst og fuktighet.

Nøkkeltall

Densitet ved 12 % trefuktighet
537,6 kg/m³Relativ densitet 0,48 (absolutt tørr masse, volum ved 12 %) × 1,12 × 1 000 kg/m³, Wood Handbook likning 4-14
Relativ basisdensitet (absolutt tørr masse, rått volum)
0,45
Janka-hardhet på sideflate ved 12 %
3 200 N (≈ 719 lbf)
Bøyefasthet (MOR)
85 MPa
Stivhet (elastisitetsmodul)
13 400 MPa
Trykkfasthet langs fibrene
49,9 MPa
Tangentiell krymping, fra rå til absolutt tørr ved
7,6%
Radiell krymping, fra rå til absolutt tørr ved
4,8%
Volumkrymping, fra rå til absolutt tørr ved
12,4%
Fibermetningspunkt
30%Ikke målt: standardverdi fra Wood Handbook

Vekt ved 12 % trefuktighet

Volum × 537,6 kg/m³, samme beregning som i vektkalkulatoren. Rått eller vått trevirke veier betydelig mer.

Beregnet vekt av Douglasgran ved 537,6 kg/m³
EmneMålVekt
1 kubikkmeter1 000 × 1 000 × 1 000 mm537,6 kg
1 board foot12 × 12 × 1 in1,27 kg
Bord2 000 × 100 × 20 mm2,15 kg
Bord2 400 × 150 × 25 mm4,84 kg
Bord3 000 × 200 × 50 mm16,1 kg

Bevegelse i bredden

Hvor mye bredden på et 300 mm bredt bord endrer seg når trefuktigheten endres med noen prosentpoeng. Anslaget bygger på total krymping ovenfor og en lineær sammenheng under fibermetningspunktet på 30 % (Wood Handbook likning 4-9). Flaskskårne bord følger tangentiell krymping, kvartskårne bord radiell krymping.

Omtrentlig breddeendring for et 300 mm bredt bord av Douglasgran
Endring i trefuktighetFlaskskåretKvartskåret
3 prosentpoeng2,3 mm1,4 mm
6 prosentpoeng4,6 mm2,9 mm

Krymping og svelling på tvers av fibrene · Trefuktighet og akklimatisering

Naturlig holdbarhet

Wood Handbook plasserer kjerneveden i gruppen moderat motstandsdyktig mot råte (tabell 14-1). Virke i denne gruppen trenger vanligvis en form for trebeskyttende behandling der råte kan utvikle seg.

Bearbeiding og overflatebehandling

Vekt og styrke varierer mye, så velg virke med høyere densitet når høy styrke er nødvendig. Brukes mest i bygg som trelast, kryssfiner og limte bjelker, samt til vindusrammer, dører og snekkerarbeider. Tallene gjelder douglasgran fra kystområdene (Wood Handbook, kapittel 2 og tabell 5-3a).

Bartre har ikke kar (Wood Handbook, kapittel 16), så porefylling inngår ikke i overflatebehandlingen.

Vanlige bruksområder

Beregn med dette materialet

Treslag med lignende densitet

Kilder og referanser

Bruksområder og bearbeidingsråd er sammendrag fra den oppgitte kilden. Kontroller trefuktighet, sortering og opprinnelse for virket du faktisk kjøper.